fbpx

Sorgen over livet som ikke ble som forventet

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Sorg over et liv som ikke ble som forventet.

Temaet i dag er sårt, kanskje litt tabubelagt å snakke om. Jeg tenker imidlertid at det er viktig  å innrømme overfor oss selv og sette ord på at vi noen ganger føler på en sorg.  

Da vi fikk barn så hadde vi jo selvfølgelig et ønske og en forventning om at barna våre skulle være som andre barn, at ikke det skulle være noen utfordringer og at alt skulle være greit. Og så gikk det ikke sånn. Jeg fikk, og antageligvis du også, barn som har en eller annen utfordring.

Da diagnosen ble satt

Jeg merket det tidlig. 

Jeg husker at jeg allerede på fire-årskontrollen var bekymret. Det var da den første henvisningen til PPT ble sendt. Og barnehagen stilte de spørsmål allerede ved toårsalder. Diagnosene fikk vi noen år senere. 

Det var vanskelig, og en lettelse på samme tid å få diagnosene.

Kanskje har dere allerede fått en diagnose eller du går og føler på deg at her er det noe, uten at en diagnose enda er stilt. Det kan være en lettelse å få svar. Samtidig som vi som foreldre kan føle på sårhet og sorg. Sorg og engstelse for fremtiden. Kanskje egen, men ikke minst for barnets fremtid.

En tornado av vonde følelser over livet som ikke ble som forventet

Noen ganger kan sorgen føles som en tornado av vonde følelser. En tornado av bitterhet og sorg over livet som ikke ble som forventet. Over alt som ikke kan gjøres, som for andre er en selvfølge. 

Jeg vet ikke om hvordan det er for deg, men i hvert fall for min del så kommer de vonde følelsene noen ganger. De kommer og går sjeldnere nå enn enn før. Men innimellom så kommer de snikende.

Slik som denne søndags formiddagen en deilig vårdag. Sorgen kom så nær, så nær. Og følelsen kom vel strengt tatt ikke snikende denne dagen, det var mer som en tornado. Over en liten hverdagslig setning i en helt vanlig samtale.

Jeg synger i kor og denne dagen sang vi på gudstjeneste der det var presentasjon av konfirmanter med ulike spesielle behov. 

I pausen så var vi en gjeng jenter som satt og pratet. Den ene skulle dra på tur med mannen i en uke. Barna hennes, som er mye yngre enn mine barn, skulle være hjemme. Hun forteller at hun måtte få ordnet måtte barnevakt for de siste dagene. Hun kom ikke til å få en barnevakt som kunne være der alle dagene, men delte det opp noen dager hos hver. Jeg lurte på om det gikk bra? Ja, sier hun, “de begynner jo å bli store nå”.

Store nå”!! Noen ganger raser det innvending når noen sier den setningen!! 

Den vonde følelsen av sjalusi

Jeg kjente at stikket kom. Den var vond og sår. Jeg kjente på et stikk av sjalusi. Hvorfor får ikke jeg gjort det med min mann…. 

Jeg vet nå at innimellom så kommer den vonde følelsen. Det er da jeg føler at jeg er på en annen planet enn andre foreldre. Hverdagen vi har som foreldre til barn med spesielle behov er rett og slett så forskjellig fra andre familiers liv. Da kan sorgen komme. 

Forskjellen fra før og nå er aksepten over at slik er min hverdag. Den kan jeg ikke få gjort noe med. Utfordringene forsvinner ikke om jeg presser de vekk. Dette er noe som er utenfor min kontroll, og derfor er det så viktig å akseptere og lage en god hverdag i dette «annerledeslivet». 

Les mine 3 tips for å hjelpe familien å akseptere barnets diagnose her. 

Min mentale verktøykasse til bruk på dårlige dager

Tidligere kunne jeg gravde meg ned i den vonde følelsen noen dager i strekk. 

Det gjør jeg ikke lenger. Ingenting godt skjer der nede. Det er helt greit å ha en dårlig dag, men flere dårlige dager på rad, det tillater jeg meg ikke lenger. 

Nå har jeg min mentale verktøykasse som jeg bruker når de dårlige dagene kommer.

Tanker og følelser

Et verktøy jeg bruker aktivt er å observere tankene mine. Hvilke følelser det gir meg, hvilke handlinger jeg da gjør og hva resultatet blir. Deretter så spør jeg meg selv hva jeg kan tenke som er litt mer positivt og som også kan være sant. Med dette mener jeg ikke at du “bare skal tenke positivt”. Det gir liten mening å skulle tenke “alt er super bra”, når du ikke tror på det i det hele tatt. Det er mer spørsmål om hvordan du kan justere litt på tanken, slik at den blir litt hyggeligere å tenke. 

Det vil gi deg en bedre følelse, du vil handle annerledes og resultatet blir annerledes.

Takknemlighet

Jeg har en bok som jeg skriver i hver morgen og kveld. Der skriver jeg blant annet ned minst tre ting som jeg er takknemlig for. Jeg kan skrive ned alt fra de store og svulstige ting, som at jeg er takknemlig for barna mine, og til helt små ting som sola som varmet meg i ansiktet da jeg gikk tur. 

I en krevende hverdag er det så lett at vi bare ser det som er krevende, også klarer vi ikke å se noe bra. Og det er noe med at det vi fokuserer på, får vi mer av. Det vil si at er fokuset ditt på at livet er dritt, ja, da blir det det. 

Det er imidlertid så mange småting i hverdagen som vi ikke tenker på og legger merke til. Som er en selvfølge for oss. Når du begynner å bli det bevisst, er det masse å være takknemlig for.

Denne artikkelen viser hvor viktig takknemlighet er. Ikke bare på fysisk og mental helse, men også for søvn og selvfølelsen vår. 

sorgen

Ha fokus på deg og ditt liv

Et annet viktig verktøy for meg, er å ha fokus på meg og min families liv og legge bort tanken om hva andre kan gjøre som ikke vi kan. De har deres liv, vi har vårt. For meg har dette vært godt for å bearbeide sorg og andre vonde følelser. For til syvende og sist, så vet jeg lite om andres liv. Og hva vet jeg. Også innenfor deres fire vegger ikke bare kan, men er det antakelig, noen utfordringer som jeg ikke vet. Vi har alle vårt. 

Et lite tips som kan gjøre en stor forskjell

Min lille oppfordring til deg i dag. Start alltid dagen, eller avslutt kvelden, med å skrive ned hva du er takknemlig for, og hvorfor du er takknemlig for det. Hva får det deg til å føle? 

Bruk denne lille takknemlighetsboken når sorgen og bitterheten kommer snikende, slik den gjorde for meg denne dagen. 

Lykke til.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin