fbpx

3 steg for å roe ned et sint barn

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Hva gjør du når barnet ditt blir sint og hvordan får du roet ned et sint barn? 

Det er lørdag formiddag, begge jentene har hver sin venninne på besøk, jeg hører lyden av glade barne- og ungdomstemmer der jeg står på badet. Jeg kjenner lykken brer seg i kroppen av å høre at de har det bra. For det er jo ikke en selvfølge. 

Plutselig blir de glade stemmene avbrutt av to sinte stemmer, min mann og datters. Det eskalerer. Fort. Frustrasjonsutbruddet er et faktum. Jeg sukker og tenker «nå igjen«. 

Før jeg går inn på rommet der de skrikende stemmene kommer fra, bruker jeg litt tid på å puste rolig, slik at jeg har full kontroll når jeg går inn.

ADHD og vansker med å regulere følelser

Et av hovedutfordringene ved ADHD er å klare å regulere følelsene. Faktisk er det så vanlig at noen forskere nå har tatt til orde for at vansker med emosjonsregulering bør være en del av diagnosekriteriene.  Derfor er det ofte intense følelser i sving og noen ganger, kanskje ofte,  så blir det kraftige sinneutbrudd. Noen ganger er det barna som mister kontrollen, andre ganger foreldrene, og ofte kanskje både foreldre og barn…..  

De fleste av oss har vel erfart at det kan bli veldig intenst ganske fort. Også står vi der da, og skriker til hverandre, som de to hos meg den dagen,  eller vi prøver desperat å få ungen til å gjøre lekser mens han motsetter seg det på alle mulige måter. Mens du blir mer og mer stressa…. Atter en gang blir det bråk om lekser, atter en gang blir ikke leksene gjort.

Hva gjør du når barnet blir sint?

For å vite hva du bør gjøre, er det viktig å skjønne litt av hva som faktisk skjer i hjernen når barnet blir sint.

Hva skjer i hjernen når barnet er sint?

Et sinneutbrudd er en automatisk respons i den bakre delen av hjernen, som kalles amygdala. Det kan komme til uttrykk på forskjellige måter, som sinne- eller raserianfall, frustrasjon eller som angst og panikk. 

Det du kanskje ikke er klar over, er at det som skjer i barnet under et slikt anfall, er det samme som med personer som får angst- og panikkanfall.

For titusener av år siden da forfedrene våre ble jaget av farlige dyr og livet vårt var mye mer risikabelt enn det er i dag, da hadde amygdala en viktig funksjon. Det var helt nødvendig at hjernen vår tok kontroll slik at vi kunne flykte eller kjempe. Et tidels sekund kunne gjøre et hav av forskjell. Hjernen vår utviklet seg derfor slik at hvis vi sto overfor en alvorlig trussel så tok amygdala umiddelbart kontroll over hele kroppen, før vi hadde tid til å tenke og ta beslutninger.

Når amygdala får falske alarmer

Utfordringen i dag er jo at amygdala får langt flere falske enn reelle alarmer, og farene kommer stort sett innenfra. Barn med ADHD og andre utfordringer får gjerne flere falske alarmer enn andre barn. Det er fordi de ofte møter krav og forventninger som de ikke klarer å innfri eller fordi de føler at de mister kontroll. Det kan være å gjøre en matteoppgave, rydde på rommet, gjøre lekser, en avtale som ikke er spikret hundre prosent (jeg skal kjøre deg i 15-16-tiden….).

Når amygdala aktiveres, overfører hjernen kontroll bort i fra all logikk, noe som fører til at barnet blir sint og som gjør at barnet får en atferd som vi tenker på som «uakseptabel», «unormal» og uforståelig. 

Det som er skremmende med amygdala, det er at når den setter i gang i barnet ditt sin hjerne (eller i vår hjerne….), så gjør den det uten å bruke ord. 

Det vil si at barnet selv vet ikke hva som foregår og barnet kan derfor ikke fortelle noen andre hva som foregår i et sinneutbrudd. Barnet er i panikk og har overhodet ikke kontroll over situasjonen selv.  

Så det å si til barnet «ta deg sammen» eller «skjerp deg» er det verste du kan gjøre. Du kan heller ikke forvente at barnet kan forklare hva som skjer.

Barn som er sinte, trenger forståelse. Det velger ikke å være sint.. Det er faktisk kjempe skremmende, for barnet er jo uten kontroll og klarer ikke stoppe. Det kan faktisk være så ille at det føles som om det kommer til å dø.

3 tips for å roe ned et sint barn

Som du nå har forstått, så er sinne en helt normal reaksjon. 

I vestlig kultur er vi imidlertid ikke vant til å vise og akseptere følelser. Vi er oppdratt til å tenke at sinne er en negativ følelse, og det er et tegn på svakhet. Det viser mangel på kontroll og det er dårlig oppførsel, og noe som skal slås ned på. 

Vi tenker derfor at det ikke er en «akseptabel» atferd, og atferden må derfor få en konsekvens eller straff. 

Følelser på begge ender av spekteret er imidlertid normalt. Og noen ganger kommer følelser ut av kontroll. Vi blir alle trigget, selv om noen av oss har kortere lunte enn andre og noen klarer å kontrollere seg bedre enn andre.

Når du vet hva som skjer og at dette sinnet er normalt, er det også lettere å håndtere det på en god måte.

3 tips for å roe ned et sint barn

1. Sørg for å være rolig når barnet er sint

For de fleste av oss så er det vanskelig å håndtere krevende situasjoner på en god måte når vi blir stresset. Bruk et par minutter på å roe deg ned, slik at du klarer å tenke klart igjen. Ta noen gode, dype pust, gå ut av situasjonen, ta deg rett og slett en liten time-out.

Tilbake til den lørdagen hos oss.  Det ble et skikkelig sinneutbrudd (på grunn av noe så “lite” som at det ikke var ok å dra på venninnetur til byen med 500 kroner)! 

Min datters venninne var på besøk, samt at søsteren hadde sin venninne på besøk. Mannen min ble rimelig stresset og flau fordi vi hadde disse jentene på besøk. Han begynte å hisse seg opp, jeg prøvde febrilsk å vinke han ut av rommet. 

Da gjorde han noe fint. Han gikk ut på terrassen, sto der i minus 5, pustet dypt og frøs. Da han kom inn igjen, var han på et helt annet mentalt sted. Han snakket så vidt med venninnen til datteren vår, og de ble enige om at hun skulle vente til det roet seg, mens han tok de to eldste med ut. 

Så kan du jo spørre om det var et sjakktrekk? Det var det, og det kommer jeg til snart. 

Husk at barna våre er sensitive, så vær sikker på at du virkelig er rolig (ikke at du later som du er rolig) før du går aktivt inn i situasjonen. Når du har roet ned deg selv, det er først da du kan hjelpe barnet ditt.

Les mer om hva som skjer med deg når tenåringen har et sinneutbrudd.

2. Hjelp barnet ditt til å bli rolig

Din neste oppgave er å hjelpe barnet til å roe seg. Når barnet først er sint, da er det ikke tiden å fokusere på årsaken til problemet. Det spiller ingen rolle hvilke ord du bruker, barnet tar det ikke inn. Det spiller ingen rolle hvor ulogisk det er, hvor mye redselen bare er innbilning. 

Min datter får ikke lov til å ha med seg 500 kroner til byen, men når sinnet er et faktum, er ikke problemet et tema. 

Derfor, i sinneutbruddet har du bare én eneste oppgave, og det er å hjelpe barnet ditt til i å roe seg ned. 

Det å fortsette å mase og krangle om lekser når barnet er sint og frustrert, har liten effekt. Det vil antakelig bare gjøre vondt verre. Snakk med rolig stemme og vis forståelse og empati (ja, jeg kan forstå at det er vanskelig).

Mens min mann fryser og puster der ute på terrassen og deretter snakker med de andre jentene, sitter jeg på et soverom med den hysteriske jenta i armene mine. Jeg puster dypt og rolig og stryker henne over håret. Vi sitter der på gulvet lenge. Bruker jeg ord, er det bare «det går bra, mamma er her»

Min intensjon er klar. Jeg vet og er trygg på at min ro etterhvert vil smitte over på henne. Og jeg vet at det kan ta tid, og den tiden er det helt avgjørende at jeg nå bruker. Det er derfor du ikke kan fake en ro. 

3. Problemløsning skjer når alle er rolige

Det kan ta noen få minutter eller det kan ta noen timer. La det ta den tiden det tar. Det viktigste er å være sikker på at alle er rolige før dere skal gå i gang med å løse problemet som forårsaket sinnet. Husk også at det ikke er bare vi som foreldre som skal løse problemet. Hvis du virkelig skal klare å løse det, må du ha barnet ditt med på laget. Samarbeid med barnet ditt for å finne en løsning som kan fungere for alle. Bruk humor, motivasjon og oppmuntring for å løsne situasjonen. 

I går var det viktig for min mann og meg at dette skulle bli en minst mulig flau opplevelse for datteren vår i ettertid. Det var derfor venninnen ble igjen. Når hun hadde roet seg ned, tok jeg venninnen inn på rommet, og jeg fortalte på en enkel måte hva som skjer i hjernen når vi blir sinte. 

Det viste seg at venninnen hadde sett en episode av dette på Newton og var helt med på alt jeg fortalte. Det gjorde også at min datter trodde mer på det som ble sagt. Deretter fikk vi en fin prat om at gode venner ikke forteller slike ting til andre, før jentene glade og fornøyde gikk til byen (med 50 kroner i lommeboka, i stedet for 500…..). 

Da kvelden kom, hadde jeg en god og nær prat med en jente som var så fortvilet og lei seg over at hun ble så sint. Hun sa det så fint «Jeg vet ikke hva som skjedde mamma, det bare bruste og kokte over inne i meg». Deretter gir hun meg en klem og sier «Du er verdens beste mamma du. Du er der alltid for meg. Og det sier jeg ikke bare for å smiske altså!«.

For å gå dypere inn i problemløsningsteknikker, så se denne videoen av Roos Greene. 

Avslutningsvis

Neste gang barnet ditt blir sint, husk at når klimaks er et faktum har du bare to oppgaver (men de er til gjengjeld utrolig viktige): Sørg for å være rolig selv, deretter hjelper du barnet ditt med å bli rolig. Det gjør HELE forskjellen. 

I denne artikkelen gir jeg deg 6 strategier for å hjelpe barn med sinneutbrudd. 

Trenger du mer hjelp til å håndtere frustrasjons- og sinneutbrudd, og hjelpe barnet eller ungdommen din til å regulere følelsene sine,  har jeg laget et kurs som konkret på det. Det heter “Sinnemestring for barn og unge” og du får det nå for kun 349,- .

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin