fbpx

To ting du ikke visste om å gi gode beskjeder

To ting du ikke visste om å gi gode beskjeder

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Du synes at du gir gode beskjeder til barnet ditt.  

Akkurat som du har blitt anbefalt å gjøre. Likevel ender den enkleste beskjed i et sinneutbrudd. Kan der være så vanskelig å bare få tatt på seg de klærne? 

En enkel beskjed er ikke alltid enkel for barnet

For barn med ADHD, TS (tourettes) og AS (autismespekter) så er ikke det vi tenker på som en enkel beskjed, enkelt for barnet. Det vil si at selv om du følger “boka”, gir korte beskjeder, en beskjed av gangen osv, så er ofte ikke det nok. 

Vi glemmer gjerne, eller har ikke kunnskap, om de nevrologiske utfordringene som barna våre har. Det barn med ADHD, TS og AS har til felles, er utfordringer med å styre og regulere alle tanker, handlinger og følelser. Det vil si de eksekutive funksjonene i frontallappen.

Dette fører til mange utfordringer i dagliglivet. Barna blir lett distrahert, plutselig er det noe annet som opptar oppmerksomheten deres, de har vansker med å klare å planlegge oppgaver, utfordringer med arbeidsminne (“hva var det mamma egentlig sa at jeg skulle gjøre nå?”) og prosesseringshastighet. 

Det betyr at det tar lang tid for hjernen til barnet å behandle beskjeden du har gitt. Før det er gått opp for han hva han skal gjøre, kan du allerede ha gitt beskjeden en gang til (denne gangen litt mer irritert), og da oppfattes det som mas. Også er vi i gang…..

Det betyr at når du skal gi en beskjed, og unngå at det ender i et sinneutbrudd, så er det mye annet du må tenke på enn å “gi beskjeden på en god måte”. 

Vær nysgjerrig: Hva er årsaken til at barnet blir sint

Først og fremst er det viktig å vite hva som er årsaken til at barnet ditt blir sint. Når skjer det? 

Jeg er ganske sikker på at om du følger med en periode, så vil du oppdage et mønster. Når du har sett dette mønsteret blir det lettere for deg å skjønne årsaken. Hvordan kan det hjelpe deg til å gi en beskjed?

Jeg vet for eksempel at beskjeder som blir gitt når datteren min gamer, fort fører til at hun blir sint. Hun er hyperfokusert på det hun holder på med, der og da finnes det ikke noe morsommere enn å spille. Når hun er så fokusert, så vet jeg at da er det vanskelig å høre beskjeden. Hun kan høre stemmen min, men ikke den faktiske beskjeden. Det oppfattes som “støy”. For å få slutt på mammas støy sier hun “jada”. Også skjer det likevel ingenting. For hun vet jo egentlig ikke hva hun har svart på. 

Jeg vet også at hun, i likhet med de fleste andre med tilsvarende diagnoser, har lav prosesseringshastighet. Det tar lang tid før hjernen hennes har behandlet og tillagt mening i det jeg har sagt. Og når hun er hyperfokusert, da tar denne prosessen enda lenger tid. I tillegg så strever hun med følelsesregulering.

Når jeg er klar over de bakenforliggende årsakene til at hun ikke gjør det hun skal, så forstår jeg at dette ikke dreier seg om vilje, men at dette faktisk er krevende for henne. 

Det som vi tenker på som enkel beskjed, kan sikkert være enkelt for andre jevnaldrende som ikke har noen utfordringer utover det normale med å regulere tankene, handlingene og følelsene sine. 

Det er krevende for barnet å fortelle deg hva som er krevende, for dem er jo dette en selvfølge. De vet ikke om noe annet. Derfor er det opp til deg å leke detektiv. Når du tar innover deg dette, og alltid har et nysgjerrig blikk på “hva skjer nå?”, så vil du oppleve at alt annet går lettere.

Endre ditt tankesett

Ved å leke detektiv vil du endre tankesett. Hva mener jeg med det? 

Det er lett å bli irritert og gå i forsvar av en “bare tenke positivt” bølge. Derfor må jeg understreke med en gang at det er ikke det jeg mener. 

Jeg er den første til å si at det ikke er mulig å gå rundt å tenke positivt hele tiden. Det er kanskje heller ikke ønskelig? 

Det er viktig å ta seg lov til å kjenne på vanskelige følelser. Det er en viktig del av en helingsprosess. Men det er en forskjell på å “dyrke” det som er vanskelig, ved å ta en offerrolle, og la det som kommer komme, og akseptere at nå er det sånn. Når du gjør det, står du på et helt annet sted til å velge en ny tanke. 

Hva tenker du om barnas atferd?

 Har du tenkt på hvordan ditt tankesett om barna dine endret at din oppfatning? 

Når barnet ditt er høyt eller lavt, er det hyperaktiv eller full av energi? Har du en som er sta eller utholdende? 

Jeg har selv vært en veldig sta jente fra jeg var liten. Mamma klaget alltid på det. «Du er så sta» sa hun. På doktorgradsdisputasen min, holdt veilederen min en tale der han sa at «hadde det ikke vært for staheten din, så hadde du aldri vært der du er i dag!«. Jeg kjente en umiddelbar stor takknemlighet. Han visste hva jeg hadde gått igjennom av motgang for å komme dit jeg var, og han anerkjente staheten som en positiv ressurs. 

Stopp litt opp ved bildet under. Hvem er ditt barn? Hvordan kan du omformulere hva du tenker og sier?

To ting du ikke visste om å gi gode beskjeder

Det er utfordrende å oppdra barn med ADHD/TS/AS. De har en hjerne med andre sett med regler, som krever at vi som voksne gjør ting på en annen måte.

Det krever tålmodighet å være rolig når barnets atferd er utfordrende, men det er avgjørende for å kunne gi en god beskjed.

Det krever styrke å:

  • ikke dømme eller sammenligne barnet ditt med andre
  • Fokusere på de positive sidene og ikke de negative. 
  • Ikke la diagnosen bli en merkelapp som barnet kan gjemme seg bak 

Å endre ditt tankesett krever jobbing, men vil gi deg de resultatene du ønsker. 

  • Vil du ha mindre stress? 
  • Bedre relasjoner? 
  • Ønsker du at barnet ditt skal oppleve mestring? 

Alt er mulig når du endrer tankesett. 

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *