fbpx

10 tips for å tilrettelegge for barn med ADD

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Er du usikker på hvordan du best skal tilrettelegge for barn og unge med ADD? 

Dette er den andre artikkelen i en serie på to, i første artikkel der jeg tok opp de typiske kjennetegnene for barn og unge med ADHD- uoppmerksom type (ADD). I denne artikkelen får du 10 tips for å tilrettelegge for barn med ADD slik at barnet føler mestring og blir mer selvstendige.

Når du forstår de kognitive utfordringene som barnet har, er det langt lettere å tilrettelegge på en god måte. Ikke for at du skal få slutt på en atferd, men for at du kan lære barnet å håndtere sine utfordringer på en god måte. 

Dette er kognitive funksjoner som nevro-typiske barn lærer automatisk, men som vi må lære nevro-diverse barn.

Og det er kanskje den viktigste jobben vi har som foreldre: Støtte og veilede barna våre slik at de utvikler ferdigheter som gir livsmestring og selvstendighet.

For å se You Tube videoen denne artikkelen er bygget på: 

10 tips for å tilrettelegge for barn og unge med ADD

Tips 1. Forvent at barnet ditt gjør sitt beste

Det første tipset er å forvente at barnet ditt ønsker å gjøre sitt beste.

Det er alltid en årsak til at barnet ikke gjør det som er forventet. Og det er vår oppgave å finne ut av hva årsaken er.

Etter tenåringene mine har spist frokost, rydder de gjerne ikke opp etter seg. Brødfjøla med smuler og syltetøyflekker og tallerkenen og glass som står igjen på kjøkkenbenken. Kan det være så vanskelig å sette det i oppvaskmaskinen og tørke av benken etter seg?

Hvorfor denne irritasjonen? Jo fordi vi ubevisst tenker at de ikke gidder å rydde opp etter seg. Alle “kan” jo sette en tallerken og glass i en oppvaskmaskin!

Finnes det en annen mulighet enn at barnet ikke gidder?

Fra mitt perspektiv så blir jeg stresset og irritert over en rotete kjøkkenbenk. Men ser jeg verden gjennom deres øyne, så vet jeg jo at de glemmer å sette tallerken i maskinen. Og det er også en mulighet for at  de ikke legger merke til brødsmulene på benken. De lever faktisk helt fint med det. Det gjør jo at de heller ikke ser noe behov for å rydde.

Når vi blir irritert så har vi en oppfatning om at den andre ser og forstår verden på samme måte som oss, og dermed så forventer vi at de skal handle og reagere på samme måte som oss.

Vi forventer altså at de har samme behov som oss, men ofte så har de jo ikke det. 

Hva kunne vi gjort annerledes i frokostsituasjonen? 

Selv om barna ikke ser behovet for å rydde, er det jo selvsagt noe de trenger å lære.

Om jeg har som utgangspunkt at de vet, men glemmer, så kan jeg bare si et ord: “tallerken”, da får jeg ofte høre: “Åja, det glemte jeg!”. Også settes den inn. Fordi hun jo vet, men trenger påminnelsen. 

Det kan også være nyttig å se på når det fungerer. Hos oss fungerer rydding etter middag. Etter de spiser middag, så tar de hver dag, uten å få beskjed, tallerken, bestikk og glass og setter det inn i oppvaskmaskinen.

Hvorfor gjør de det?

Tips 2. Gode rutiner

Det har blitt en rutine for dem. Derfor så gjøres det automatisk, uten påminnelse. Barn med ADD, ADHD, tourettes og/eller autisme har imidlertid utfordringer med å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Det vil si at når det er automatisert at etter middagen så setter jeg tallerken min i maskinen, så er det ikke dermed sagt at de gjør det samme etter frokost eller kveldsmat. Et annet måltid er en annen setting.

I vårt hode er situasjonene like, begge tilfeller er måltider, men det er det ikke for dem. Vi er derfor nødt til å lære barna en rutine for hver setting. Dette vil gjøre hverdagen så mye enklere.

Tips 3. Positivt selvsnakk

Barn med utfordrende atferd får ofte mange negative tilbakemeldinger på alt de ikke gjør, burde og skulle gjort. «Sitt stille!» «Ikke gjør det!» «Hvor mange ganger har jeg sagt at….». Tenk bare mine kommentarer etter hver frokost. Når vi ikke har en rutine på plass, er det fort gjort at det blir mas i stedet.

Er det en ting du imidlertid kan være helt sikker på, så er det at de egentlig vet hva de skal og bør gjøre, men de klarer bare ikke å få gjort det. Dette gjør at de, i tillegg til at de får mye mas og kritikk fra oss, også oftere enn andre barn kritiserer seg selv. Noe som igjen fører til lavere mestringsfølelse

Det er derfor så viktig å lære barna positivt selvsnakk. Det gjør du ved å være ditt barns heiagjeng og advokat, ved å rose og oppmuntre. Ta barnet ditt på fersken i å gjøre noe bra, sett ord på det gode som barnet ditt gjør. 

For å se konkret hvordan du gir oppmuntring og ros på en god måte så kan du lese her.

ADD kjennetegn

Tips 4. Bevegelse

Som vi snakket om i første del av artikkelen, så har ofte barn og unge med ADD utfordringer med å regulere energien. Det gjør at de kan ha lav energi, som gjør det krevende å sette i gang. Det å hjelpe dem til å komme i gang og til å bevege seg er derfor viktig. Det holder hjernen engasjert som igjen kan gjøre det lettere å konsentrere seg.

Det kan for eksempel være å få inn en rutine på å gå en tur hver dag.

Tips 5. Gode beskjeder

Det femte tipset er å å gi gode beskjeder. Selv om dette er noe du sikker har hørt mange ganger før, så opplever du kanskje at det er krevende.

For min del hjalp det da jeg ble klar over årsaken til at det er så viktig å gi gode beskjeder. Dette henger blant annet sammen med utfordringene med lavt arbeidsminne. Har barnet lavt arbeidsminne og glemmer beskjeden du gir, ja, så er det viktig at vi gir beskjeder på en måte som gjør at de husker den.

Har du et barn med dårlig oppmerksomhet eller er hyperfokusert, er det viktig at du forsikrer deg om at du har barnets oppmerksomhet før du gir en beskjed. Det vil si at om du ber barnet ditt om å «komme å spise middag eller «nå er det lekser» når han er dypt konsentrert i et dataspill, så er sannsynligheten liten for at han får med seg hva du sier.  Du kan risikere  at han faktisk ikke hører hva du har sagt i det hele tatt.

Det er derfor viktig å sikre at du har barnets oppmerksom først, og deretter forsikrer du deg om at beskjeden faktisk er forstått. Du kan mene at beskjeden var helt klar, men så lenge du ikke vet om barnet faktisk har forstått beskjeden, hva er vitsen med beskjeden da?

Forsikre deg alltid om at mottakeren har forstått det du ønsker å formidle.

Gi en beskjed av gangen

Se på denne setningen: «nå skal vi spise middag så gå ned og vask hendene dine. Og du, ta med deg glasset ditt som du tok med deg ned på rommet ditt i går også da».

Dette vil antakelig være en uklar beskjed som vil være vanskelig å forstå. Mange ord og lite tydelig. Er du heldig så har han fått med seg én av delene. Enten så gir du én beskjed og sikrer at den er gjort før du gir neste beskjed, eller så må du være helt tydelig på hvilke tre ting du ønsker at barnet skal gjøre.

Les denne artikkelen om hvordan du gir gode beskjeder til barn med ADHD.

Tips 6. System og visuelle planer

Som en støtte til beskjeder, er en viktig tilrettelegging å lage visuelle påminnelser på de oppgavene som er gjentakende. For eksempel for å sette opp en kveldsrutine, så vil det være nyttig å ha en visuell plan som tar barnet gjennom stegene, i tillegg til at du gir beskjed om hva barnet skal gjøre. Du kan altså ikke forvente at barnet skal klare seg med den eksterne planen alene, de trenger voksenstøtten i tillegg.

For å hjelpe deg til å lage et system og rutine som fungerer, har jeg laget dette heftet til deg.

Tips 7. Øve opp oppmerksomhetsspennet

Det neste tipset er å bevisst jobbe med å trene opp oppmerksomheten. Du opplever antakelig at barnet ditt har et kort oppmerksomhetsspenn. Dette blir gjerne enda kortere utover dagen når barnet er sliten og trøtt. Dette er en av flere grunner til at lekser er krevende.

Du finnes imidlertid gode måter å trene opp oppmerksomheten på. Først er det viktig å vite hvor lenge barnet holder på denne aktuelle oppgaven eller hvor lenge barnet eller ungdommen selv mener at han holder (vi voksne har en tendens til å overdrive, og da synker mestringsfølelsen).

Skal dere gjøre lekser, forsikre deg om hva som er realistisk tidsspenn som hun kan jobbe konsentrert om leksene. Så setter du på en nedteller, om du har en timestokk eller om du bare bruker mobilen.

Deretter setter du tiden to-tre minutter lenger enn det du tenker at barnet holder (uten å si det til barnet). Klarer han å  konsentrere seg i 15 minutter, så setter du da klokken på 17 minutter. Når klokken ringer er det pause, og barnet har jobbet litt lenger enn hun egentlig klarer. 

På denne måten kan du strekke tiden sakte men sikkert. Det er imidlertid viktig å ikke tenke at dette går så bra så jeg setter den på en halvtime, når han klarer 15 minutter.

Det er viktig at du er sikker på at barnet føler mestring hele tiden. Om barnet opplever at han ikke klarer å konsentrere seg, så har du tatt et for stort steg. Så ta små skritt av gangen og vær sikker på at det oppleves mestring hvert skritt på veien.

Tips 8. Vær tilstede

Har du opplevd å gi beskjed til barnet ditt om å rydde rommet, og når du går for å se hvordan det går, så sitter hun midt i alt rotet og leker?

De motiveres av vår tilstedeværelse. Vær i rommet og rydd sammen med henne, og det vil være lettere for henne å holde seg til oppgaven. Bonustips; sett på litt glad musikk og ha en hyggelig stund sammen!

Har du en som har utfordringer med å gjøre lekser, kan du sitte ved siden av henne. Sett henne i gang med oppgaven mens du gjør dine oppgaver ved siden av. Da er du tilstede, selv om dere er opptatt med hver deres oppgaver. Dette vil fungere bedre enn om barnet sitter ved kjøkkenbordet med leksene mens du lager middag. Du er tydelig tilstede, rammen er klar og lett få barnet tilbake igjen når hun faller ut. Når dette etterhvert går greit, kan du lage middag mens hun gjør lekser ved kjøkkenbordet. 

Dette er en viktig tilrettelegging for å få økt grad av selvstendighet.

Tips 9. Hva motiverer ditt barn?

Som sagt tidligere, så har barn og unge med nevro-diverse utfordringer, ikke en så godt utviklet evne til å «bare få noe gjort». For at de skal sette i gang med noe, må det være noe som motiverer. Det er derfor viktig å være klar på hva som motiverer og bruke dette aktivt i det de skal gjøre.

10. Påminnelse når barnet har utfordringer med tidsforståelse

I den forrige artikkelen i denne serien tok vi opp utfordringer med å forstå tid. Barnet har gjerne to tidssoner, det er nå og ikke nå. Fem minutter er ikke nå. Det er senere, og det vil ikke være klart hva forskjellen er på fem minutter og tredve minutter, for begge går under samme kategori: «senere».

Når vi gir beskjeder, så får vi gjerne høre at vi skal gi påminnelser i forveien. For eksempel at det er ti minutter til vi skal spise middag. Problemet er jo det at hvis du har en som ikke har noe begrep om hvor lenge ti minutter er, så hjelper det lite.

Derfor vil det her også være nyttig med en visuell påminnelse i tillegg til at vi gir beskjed.

Et tips er å timestokk. Du kan lese mer om dette hjelpemiddelet her og du kan søke om dette via ergoterapeuten i kommunen.

Det er også ofte lettere for barn som har utfordringer med tid å bruke digital klokke stedet for analog klokke.

Grunnmuren må være på plass for at tipsene skal fungere godt

Jeg har nå gitt deg ti tips for å tilrettelegge for barn og unge med ADD. Det er viktig å si at disse tipsene vil neppe fungere så godt om du ikke har implementert grunnmuren. Men med grunnmuren på plass fungerer det gjerne som en kule.

De 5 stegene i grunnmuren, samt hjelp til implementeringen, får du i Foreldreportalen ADHD. Landets eneste medlemsportal for foreldre til barn med ADHD. 

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin