fbpx

Likheter og forskjeller mellom diagnosene
ADHD, autisme og tourettes

I dette lydopptaket tar vi for oss likheter og forskjeller mellom diagnosene ADHD, autisme og tourettes.  Dette er tre diagnoser som er i samme familie, de er på en måte søskenbarn. De har mange av de samme utfordringene, men graden av de ulike utfordringene varierer, og gjør at de er klassifisert som ulike diagnoser. 

Ulike diagnoser - samme familie

Barn som har ADHD, autisme og tourettes har nevrologiske utfordringer. Hjernens nervesystem fungerer på en annen måte enn en nevrotypisk hjerne. Og nervecellene kommuniserer med hverandre på andre måter. Noen har kanskje heller ikke noen av disse diagnosene, men har noen symptomer. Uansett – er at dette er nevrologiske utfordringer .  

Hjernens nervesystem fungerer på en annen måte enn en nevrotypisk hjerne. Og nervecellene kommuniserer med hverandre på andre måter.

Barn med ADHD, tourettes og autisme ser og oppfatter verden på en annen måte enn andre, og må derfor møtes på en annen måte som er tilpasset deres nervesystem.  

Det vil aldri være rettferdig å måtte la de tilpasse seg samfunnet. Det er samfunnet som må tilpasse seg dem. På samme måte at vi aldri hadde diskutert hvorvidt samfunnet skulle legge til rette for blinde og rullestolbrukere.  

Det vil si at den grunnleggende forståelsen vi trenger om barna våre, er den samme, uansett om barnet ditt har ADHD, tourettes, autisme, angst eller lignende utfordringer (ofte opptrer flere samtidig), og det gjør at vi trenger å møte disse barna på samme måte. 

Det er selvsagt alltid unntak. Det er for eksempel autister med lite språk som må møtes på en annen måte, og barn med ekstrem kravavisning (PDA) der vi også gjerne trenger å tenke noe annerledes. Det tar jeg imidlertid ikke opp her.  

Jeg har ikke til hensikt å gå grundig inn i dette store og komplekse feltet. Her er det mye nevroforskning som er utenfor mitt kunnskapsområde.  

Men det er greit å vite noe om likhetene og forskjellene.

De samme nevrologiske vanskene

Tourettes: Nevroutviklingsforstyrrelse som karakteriseres av motoriske og vokale tics

ADHD: Nevroutviklingsforstyrrelse som karakteriseres av utfordringer med hyperaktivitet og oppmerksomhet. 

 Autisme: Nevroutviklingsmessig forstyrrelse som karakteriseres av vansker med sosial interaksjon og kommunikasjon. 

Symptombildet vil derfor være ganske så forskjellig for de tre diagnosene. Men de har mange av de samme nevrologiske vanskene. Utfordringer med bearbeiding av sanseinntrykk er godt kjent hos barn og unge med autisme, men det er også vansker som gjelder for barn og unge med tourettes og ADHD. Selv om det kanskje er lettere å se hos autister.  

En annen likhet mellom de er utfordringene i hjernens frontallapp, den delen av hjernen som styrer og regulerer alle tankene, handlingene og følelsene våre. Der ligger det vi kaller de eksekutive funksjonene. Det er kognitive funksjoner som styrer evnen til å planlegge, handle, håndtere informasjon, innsats og følelsesregulering.  

Det vil si at personer innen alle disse diagnosene, og også personer med OCD (tvangstanker), dysleksi, angst og traumer, har utfordringer her. Men på hvilke områder utfordringene kommer til syne varierer. For eksempel så vil evnen til å styre handlinger og oppmerksomhet være mer fremtredende hos personer med ADHD. Men utfordringer med overganger, arbeidsminne, prosessering (altså behandlingshastighet) og følelsesmessig regulering, er utfordringer som vi kan se innenfor flere.  

Ca én prosent av barn og unge har tourettes, men bare i 10-14 prosent av tilfellene opptrer de alene. De fleste med tourettes har en annen diagnose i tillegg. Mest vanlig er ADHD (ca 60 prosent av de med TS har ADHD), det er også vanlig med tvangslidelse (OCD). Mer enn 20% av de med tourettes møter også de diagnotinstiske kriteriene på autisme.  

Det jeg synes er interessant er at det finnes forskning allerede fra 1997 viser at ADHD, TS, OCD og autisme har felles underliggende genetisk faktorer.

Diagnoser eller spektrum?

Mens vi i dag ser på de som forskjellige, kormobide diagnoser (altså ulike lidelser som opptrer sammen), er det nå forskere som tar til orde for at det kan være mer hensiktsmessig å forstå de som et spektrum. Det vil si at du har en symptomskala med vokale tics, motoriske tics, tvangssymptomer, hyperaktivitet, impulsivitet, sosiale ferdigheter, rutiner, skifte av oppmerksomhet, forestillingsevne osv.  

Det er forskning som tyder på at symptombildet kan grupperes på tvers av de tradisjonelle diagnosegrenene. Det vil si at en person med ADHD for eksempel kan score ganske høyt på autismesymptomer eller OCD-symptomer.  

Smilende dame sitter å skriver en artikkel på pc'en sin hvor hun deler sin erfaring og ekspertkunnskap om diagnoser som ADHD, autisme og tourettes.

Det som er viktig her, er ikke hvorvidt det en gang i fremtiden blir en diagnose på et stort spektrum, men at det er store overlappinger i vanskeområdene selvom de har hver sine særtrekk. Utfordringsbildet som er felles for disse diagnosene, er de kognitive funksjonene som ligger i hjernens frontallapp (fremre delen av hjernen) som styrer alle våre tanker, handlinger og følelser. Dette er helt dagligdagse funksjoner som de fleste av oss ikke tenker på som noen utfordringer. Det er riktignok lite utviklet hos barn, men utviklingen skjer automatisk etterhvert som barna blir eldre.  

Barn med ADHD, autisme og tourettes ligger gjerne 3-5 år, eller 30 prosent etter nevrotypiske personer på denne fungeringen, og gjør at det blir vanskelig å lede og regulere seg selv i helt dagligdagse oppgaver og aktiviteter. For at disse barna skal få en best mulig fungering, er det viktig at vi forstår at dette ikke handler om vilje, men at det er nevrologisk, og dermed møter de deretter, og at vi hjelper de til å finne læringsstrategier for å håndtere og regulere egne handlinger og følelser. 

Dette er kanskje litt tørt materiale, men det er viktig å være klar over disse likhetene og forskjellene. Det er så mange som er så opptatt av hvilken diagnose barnet mitt har og ikke har. Men som jeg har vist, så er antakelig barnet ditt noe mer komplekst enn som så. Både fordi har du møtt en med autisme eller ADHD, har du bare møtt én, ikke alle. Hos mine to kommer autismen til uttrykk på vidt forskjellig måte, men også fordi mange opplever at barnet har symptomer på andre diagnoser selv om det ikke er nok til å sette en diagnose.  

Det som derfor er viktig, er å få klarhet i hvilke utfordringer og styrker barnet ditt har.  

Som medlem i Foreldreportalen får du et spørreskjema etter barnets alder for å finne ut av ditt barns nevrologiske utfordringer og styrker. Er du ikke medlem, så kan du sette deg på venteliste, så får du beskjed med en gang vi åpner for nye medlemmer.