Meny
«Hvordan hadde du følt deg om det du sier og gjør aldri er bra nok?»
Spørsmålet kommer i en samtale med en tenåringsjente med asperger.
«På skolen får jeg hele tiden høre at jeg må ta meg sammen og skjerpe meg. Hjemme er det jeg gjør og ikke gjør aldri bra nok. Også kommer jeg hele tiden i krangel med venninnene mine fordi jeg ikke forstår ting som de tar som en selvfølge. Jeg orker ikke mer! Jeg er så dritt lei mennesker!»
Den blåøyde jenta som sitter foran meg ser ned. Men jeg ser tårene i øyekroken. Jeg kjenner at jeg blir litt satt ut. Det jenta forteller er hjerteskjærende. Det forteller historien om en jente som forteller seg selv at hun ikke er bra nok. Fordi hun får hele tiden bekreftelser på at hun ikke er det.
Hun klarer ikke å leve opp til samfunnets forventninger. Og forbanner diagnosen sin som har gjort henne «slik».
Det eneste hun ønsker er å være som alle andre. Klare skolen. Gå ut med venner. Klare å konsentrere seg om leksene. Ikke bli så fort sliten.
Jeg hører en jente som har gått hele livet og hørt på: «ikke gjør sånn!», «nå må du sitte stille», «skjerp deg!», «hvor vanskelig kan det være…», «hvor mange ganger har jeg sagt at!», «slapp av litt!».
Men virkeligheten er at for henne er det krevende, selv om det er en selvfølge for andre.
Jenta jeg snakker med har prøvd å skjerpe seg. Hun har i mange år “masket”. Prøvd å innordne seg samfunnet. De uskrevne reglene. Det som forventes på skolen, foreldre, venner osv.
Nå er hun kjempe sliten av maskingen. Hun er sliten av å ikke få være seg selv. Det er en historie om en jente som sier «Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til».
Hvordan hadde du og jeg hatt det om dette var vår hverdag? Kanskje ikke så rart at barn og ungdom med ADHD, autisme og tourettes gjerne har lavere selvfølelse enn andre?
Andre mennesker bestemmer dessverre hvor mange positive erfaringer barna og ungdommene har i løpet av en dag. Forskning viser at barn med utfordrende atferd får minst dobbelt så mange negative tilbakemeldinger pr halvtime enn andre barn.
Negativt tilsnakk og kommentarer gjør det vanskelig for barna å føle mestring og ha troa på seg selv. Hva kan vi som foreldre gjøre for å hjelpe barna våre til å få det bedre?
Hvordan kan vi støtte dem slik at de får bedre selvfølelse, samtidig som vi støtter de slik at de klarer å samarbeide med oss?
Kort fortalt kan det sies i en setning: «Vi må oppdage, og hjelpe barna våre å oppdage, hva som er deres styrker og interesser». Det viktigste du kan gjøre er å ha en god relasjon, ikke bare når ting går greit, men også i de utfordrende stundene. Det bygger du grunnmuren for at barnet skal ha troa på seg selv og føle mestring og livsglede.
Ikke noen veiledning eller gode tips og strategier vil fungere uten en god foreldre-barn tilknytning. Uten å føle seg akseptert og uten en grenseløs kjærlighet så er det vanskelig å stole på mennesker, ta sjanser og eksponere seg selv.
Barna våre aksepterer vår veiledning og støtte på grunn av hvem og hvordan vi er mot dem. Et sterk tilknytning er derfor livslinjen til barna dine. Tilknytning gjør ikke alt, det er ikke nok, men uten dette så er det ingen annen jobb som vil gjøres skikkelig.
Så vil du oppdra robuste, trygge og selvstendige barn? Vil du ha en god tone i familien der dere har det bra sammen?
Hemmeligheten er å knytte en god og sterk tilknytning til barna dine.
Vi er alle glade i barna våre. Det er imidlertid ikke nok å fortelle barna våre at vi elsker dem. Vi må vise kjærligheten i handlingene våre hver eneste dag for at de skal kunne føle det og tro på det. Så hvis alt annet er vanskelig, begynn her. Det er dette som har størst effekt.
I have learned that people will forget what you said. People will forget what you did. But people will never forget how you made them feel.
Hvordan vi best gjør dette kan jeg skrive en bok om. Altså litt utenfor rammene her:-)
I denne artikkelen vil jeg gi deg det viktigste verktøyet du har i verktøykassa di:
Kvalitetstid eller alenetid er definert som den tiden du har med hvert barn hver for seg (én voksen og et barn), der du er emosjonelt tilstede (ingen distraksjoner, slå av PC, TV, ikke svar telefonen osv) og gjør det barnet ditt vil gjøre. Dette er det viktigste verktøyet fra de er småbarn til de flytter hjemmefra.
Det er det som vil ha mest betydning for at barnet skal føle at hun hører til og er viktig.
Foreldrene jeg jobber med erfarer at de raskt merker stor forskjell i barnas atferd når de har regelmessig kvalitetstid.
Hvorfor er kvalitetstid så viktig da?
Vi vet alle at barn har stort behov for oppmerksomhet. Kvalitetstid fyller opp behovet for oppmerksomhet på positive måter, de veier opp for alle de negative kommentarene og er med på å gi barnet mestringsfølelse og troa på seg selv.
Bruk tid med hvert enkelt barn alene noen minutter hver dag eller noen ganger i uken. Ikke bare får man et nærere forhold, så mye positiv oppmerksomhet gjør også at atferden blir bedre.
Det kan være at dette virker urealistisk og stressende. Det er bare du som vet hva som er mulig å få til, men husk at det ikke kan være nok kvalitetstid uten å bruke tid. Sett deg et mål om ti minutter én ganger daglig eller tredve minutter tre ganger i uken slik at barnet får jevnlig får påfyll.
Men start i det små slik at du klarer å gjennomføre det over tid. Forbered en hyggelig tid med barnet ditt, og ikke vær opptatt av å kommentere på eller endre atferd i løpet av denne tiden. Tenk i stedet at det viktigste og eneste målet er å ha det gøy og hyggelig sammen.
Se gjennom fingrene på negativ atferd. Det er så viktig for dere begge å ha de positive erfaringene å se tilbake på når ting blir vanskelig eller stressende.
Min erfaring er at foreldrene ofte gjør et for stort nummer ut av tiden sammen, også får man gjort det for sjelden.
Tenk etter, noe kvalitetstid har dere sikkert allerede. Leggingen for eksempel. Min datter er veldig glad for at vi sitter sammen i senga og leser. Da leser vi en side høyt hver, har kanskje et pledd eller dyna over oss og koser oss masse. Eller så spiller vi kanskje et spill. Matlaging er også en hyggelig felles aktivitet.
Det er naturlig at tenåringen ønsker uavhengighet fra foreldrene, så dette er en kjempefin mulighet til å støtte dem til å navigeringen i en ganske krevende periode i livet. Kanskje de liker å lage nye spillelister på Spotify, spille kort, ta en tur til kjøpesenteret. Eller rett og slett bare sitte å prate kan gjøre mye for tilknytning med husets tenåring.
Det som ofte er en innertier her, er å kjøre en tur, der det ofte kan være litt lettere å prate, eller vi setter musikk på full guffe og synger med for full hals! Jeg lover deg at vi har mye latter og gøy da.
Ta frem kalenderen din med en gang, sett av kvalitetstid med barna dine. Og gled deg til en hyggelig og morsom tid med de mest dyrebare skapningene på jord. Jeg lover deg. Det vil være verdt det!
