Om meg

MED ET BRENNENDE HJERTE FOR AT BARN MED ADHD OG AUTISME SKAL BLI FORSTÅTT OG ANERKJENT I SAMFUNNET

Mamma til to ungdommer med autisme, ADHD og angst.

Gift med med Thomas (gjennom oppturer og nedturer). Doktorgrad i pedagogikk og en havarert professordrøm. Havariet førte til at jeg ble DNCF-sertifisert NLP- og helsecoach, samt professional trainer for “families with complex kids” fra USA.

Lidenskapelig opptatt av at barna og ungdommene våre skal bli forstått og anerkjent på sine egne premisser.

Når jeg ikke jobber og ikke er opptatt med familien, så finner du meg på yogamatta, på tur i skogen eller sammen med koret mitt (der jeg synger av hjertens lyst).

Før ADHD-Veilederen. Før facebookgruppa Foreldrehjelpen og blogginnleggene. Før foreldreveiledning og kurs til mange hundre foreldre. Før skoleforedrag rundt om i Norges land….

….Så var det en utslitt karrieremamma på Universitetet i Oslo. Opptatt av å gjøre forskerjobben best mulig. Levere de beste artiklene. Holde de beste foredragene. Men som til tross for sin doktorgrad i pedagogikk, følte at hun ikke fikk til sine egne barn.

Som gjorde alt hjelpeapparatet anbefalte med konsekvenser, time out og belønningssystemer. Om det gjorde noen endring, så var det til det verre. Intuisjonen om hva som var rett å gjøre var borte. Samspillet med barna. Forholdet til mannen. Forskerjobben.

Alt bare raknet. Mens hun følte seg som en dårlig mamma, dårlig ektefelle. Selvtilliten og selvfølelsen var på bånn.

SKRITT FOR SKRITT OG TUSEN SMÅ FEILSTEG

Årene på coachingstudiet ble smertefulle og lærerike. Sakte men sikkert tok jeg innover meg at jeg kan ikke endre noen andre enn meg selv.

Sakte men sikkert innså jeg at det å ta vare på seg selv, ikke var egoistisk, men en nødvendighet for at jeg skulle være den best mulige mammaen for barna mine.

Jeg øvde på å tilgi meg selv. Innse at både jeg, mannen min og barna mine, gjorde så godt vi kunne. Etterhvert ble magefølelsen min klar og tydelig. Den som fortalte meg hvordan jeg skulle møte barna mine med ro, kjærlighet, omsorg og varme, men tydelige grenser.

Etter mange år med masse bråk og krangling, gikk vi raskt i riktig retning. Vi fikk det bra. Vi, vår lille familie, fikk et godt samspill! Det var ikke til å tro!

Endelig gikk vi i riktig retning. Ikke uten humper og utfordringer. Men veien var klar.

Hemmeligheten var å kombinere all utdanning og faglig kunnskap med min personlige erfaring. I stedet for at teoretikerne og BUP-psykologene ble sett på som ekspertene, tok barna over den rollen.

Jeg har hatt hatt mange viktige og særdeles dyktige læremestere i mitt liv. Men de viktigste har uten tvil vært barna mine.

BLI MED I FORELDREFELLESSKAPET

I 2016 tok jeg et bevisst valg. ADHD-Veilederen ble en realitet. Jeg skulle hjelpe foreldre i samme situasjon til å kjenne på håpet og få det bra i hverdagen. Foreldre fortjener å bli møtt med likeverd og respekt. De skal slippe følelsen av å feile, frykten for hvordan det skal gå med barna, skammen over å ikke klare, følelsen av å ikke være en god mamma. Det gjør jeg hovedsakelig gjennom medlemsskapet Foreldreportalen.