fbpx

Når den ettergivende og strenge foreldrestilen er på kollisjonskurs - Slik finner du balansen.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

I møte med foreldre til barn med ADHD, opplever jeg ofte at den ene er for ettergivende, mens den andre for streng. 

Trygge grenser og å møte barnet på følelsene er viktig for alle barn, men spesielt viktig for barn med ADHD, autisme og andre nevrologiske utviklingsforstyrrelser. De trenger foreldre som kan romme, møte og speile følelsene deres, og de trenger foreldre som kan gi dem struktur, grenser og trygghet. Alt dette er avgjørende for å utvikle barnets selvtillit, og selvfølelse, samt at det hjelper dem å bli selvstendige.

Når grenser og grenseløshet møtes

Men hva skjer når grenser og grenseløshet møtes – når den ettergivende og den strenge foreldrestilen er på kollisjonskurs?

Når behovene barnet har, utøves i ekstrem grad hos to ulike personer, men ingen av dem har den kombinasjonen barnet faktisk trenger for å lære å stole på og regulere følelsene sine? Læring som gjør at de kommer godt overens med andre og føler på mestring?

Hva skjer når en forelder er for ettergivende og en er for streng?

Går det an å bli for ettergivende eller for streng?

Det korte svaret på det er ja. På begge.

For mye av det gode blir negativt, uansett hvilken retning det gjelder.

Kjennetegn på en for ettergivende forelder

Foreldre som blir «for ettergivende», kan ofte kjennetegnes av en grenseløshet. Noen gjør det fordi de ønsker ikke noe annet enn å være snill og grei mot barnet sitt. At barnet skal få viljen sin og få minst mulig motstand og frustrasjonsutbrudd. Mange av disse foreldrene vil mene at de har stort fokus på barnet selvstendighet, men glemmer at det ikke betyr at barnet skal bestemme alt selv.

Andre ganger kan det være at man velger å ikke ta et standpunkt til hvor grensene er og at de finnes, eller at man vil være en likesinnet og kompis mer enn en rollemodell og forelder.

Mange vil også gå inn i en rolle der de ordner og fikser «alt» for barnet sitt. Dette gjøres ofte i aller beste mening, men med den konsekvens at barnet blir vant til at «mamma og pappa ordner alt», og at det ikke trenger å ta ansvar for ting selv.

I følge Gottman (2016) er dette foreldre som: 

  • Godtar alle slags emosjonelle uttrykk hos barna sine
  • Gir barnet trøst ved negative følelser
  • Gir lite veiledning på atferd
  • lærer ikke barnet om følelser
  • Er ettergivende – setter ikke grenser
  • Hjelper ikke barnet med å løse problemer
  • Tror at negative følelser er et spørsmål om indre trykk. Det rette for barna er da å “lette på trykket”, la barnet rase ut, så er jobben gjort

Utfordringen med denne oppdragerstilen er at barnet lærer ikke å regulere følelsene sine, de får gjerne vansker med å inngå vennskap og komme overens med andre barn fordi de ikke får veiledning og hjelp til å regulere atferd og føleler.

Kjennetegn på en for streng forelder

En vanlig ting som skjer når foreldre er «for strenge» er at det brukes konsekvenser. Men ikke naturlige konsekvenser som at hvis lunsjpakken ligger igjen hjemme, blir det ikke noe lunsj. Nei, mange bruker konsekvenser som ikke har noe med selve situasjonen å gjøre.

Typiske eksempler her er at konsekvensen inneholder frarøving av et gode som for eksempel Ipad, spilletid eller telefon, mens handlingen ikke handlet om noen av disse tingene. 

På denne måten blir konsekvenser en straff. Og om det ikke føles sånn for deg som forelder, kan du være sikker på at barnet ditt oppfatter det sånn.

 I tillegg kan strenge foreldre speile sine forventninger til barnets oppførsel og sette nærmest urimelige og uoppnåelige krav til barna. 

Gottman kaller denne foreldretypen for “negative foreldre”. Det som kjennetegner denne oppdragerstilen er: 

  • Dømmer og kritiserer måten barnet uttrykker følelsene sine på
  • Overfokusert på å sette grenser for barna
  • Legger vekt på “akseptabel” oppførsel
  • Irettesetter og straffer barn som uttrykker følelser, enten barnet oppfører seg dårlig eller ikke
  • Negative følelser skal være begrenset i tid
  • Negative følelser må kontrolleres
  • Negative følelser er et tegn på dårlig karakter
  • Mener at barnet bruker negative følelser for å manipulere, noe som gjerne fører til en maktkamp mellom foreldre og barn
  • Følelser gjør folk svake og barn må være emosjonelt tøffe for å overleve
  • Negative følelser er uproduktive og sløsing med tid
  • Viktig at barn lærer seg å adlyde autoriteter

Mange av de strenge foreldrene har veldig godt av å velge sine kamper. Det er mange kamper å velge blant, og slett ikke alle du er nødt til å ta.

Med en slik oppdragerstil lærer barna at følelser er noe feil, upassende og verdiløst. Det er lett at barnet lærer at det er noe grunnleggende feil med dem på grunn av måten de føler på. Dette gjør at barnet kan få problemer med å regulere sine egne følelser.

Hva skjer når den ene er streng og den andre er ettergivende?

Hvis dere som foreldre har svært ulik foreldrestil, kan det bli vanskelig for barn som er helt avhengig av ro, klar og tydelig kommunikasjon, forutsigbarhet og faste rammer. Det vil alltid være «to fasitsvar» på hvordan dere gjør ting hjemme hos dere, og barnet vil ikke møtes på alle sine behov hos noen av dere. 

Store konsekvenser for barn med ADHD og autisme

En for streng foreldrestil og en for ettergivende er feil for alle barn, men konsekvensene er gjerne større for barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser. 

En kan se for seg situasjoner der den ene gir en konsekvens som er unaturlig, og den andre stritter imot denne måten å gjøre det på. Kanskje annullerer straffen også.

En annen utfordring er at foreldrene havner gjerne i to grøftekanter i måten å møte barnets følelser på. Men den ene kritiserer og dømmer måten barnet uttrykker følelsene sine på, har den andre vansker med å håndtere følelsene, fordi det gjør for vondt, og i godtar derfor alle slags følelser, uten å kunne klare å regulere følelsene.

 For barnet blir grensene blir inkonsekvente og flytende, i den grad en kan si at de fortsatt finnes. Barnet får også lite eller ingen veiledning om atferd, de får ikke hjelp til løse problemer og de lærer ikke om følelser. Dette frarøver barnet den tryggheten kjente grenser gir. Barnet blir ikke sett og forstått av noen av foreldrene, noe som lett fører til mer stress og utagerende atfer

Balansen er å være emosjonsfokusert

Emosjonsfokuserte foreldre ligner på mange måter på de ettergivende foreldrene. Dette kan nok være en grunn til at mange foreldre går fra å være for streng til å bli for ettergivende, og dermed holdningsløse. Vi har ikke lært mellomtingen. 

Både de holdningsløse og de emosjonsfokuserte ser ut til å ha en uforbeholden aksept for barnets følelser. Ingen av dem prøver å overse eller fornekte følelsene til barna. De verken bagatelliserer eller gjør narr av barnas følelsesutbrudd, som vi gjerne finner hos foreldre som blir for strenge. 

Den store forskjellen er imidlertid at emosjonsfokuserte foreldre er veiledere for barna i forståelsen og reguleringen av følelsene sine. De aksepterer ikke absolutt alt, de setter grenser for upassende atferd, men på en vennlig og trygg måte. 

Kjennetegn på emosjonsfokuserte foreldre: 

  • Barnets negative følelser er en mulighet til å oppnå nærhet
  • Blir ikke utålmodig av å være sammen med et barn som er trist, sint eller redd
  • Er  klar over egne følelser og anerkjenner dem
  • Blir ikke forvirret, usikker eller fortvilet når barnet uttrykker følelser, men vet hva som skal gjøres
  • Respekterer alle barnets følelser
  • Føler ikke at han eller hun må løse alle problemene for barnet
  • Bruker emosjonelle øyeblikk som en anledning til å: 
    • lytte og vise empati
    • hjelper barnet å sette navn på følelsene
    • Gi veiledning på hvordan man kan regulere følelsene
    • Sette grenser og forklare hvordan man kan uttrykke følelser på en akseptabel måte
    • Lære barnet å løse problemer

Alle foreldre kan bli emosjonsfokuserte

Jeg tror at nesten alle mødre og fedre kan bli emosjonsfoksuserte, men jeg vet også at man må virkelig ønske det selv og mange må forbi en del hindringer først. Ofte handler det om nedarvede mønstre – hva du lærte om å være forelder av dine foreldre, og hvordan følelser ble håndtert i din familie. Eller så kan det være at du, partneren din eller dere begge, rett og slett mangler ferdighetene for å være gode lyttere for barna og møte på følelsene. 

Samme hva årsaken er, kan det stå i veien for å være den sterke, trygge og støttende forelderen som du ønsker å være. 

Veien til at dere begge skal bli mer på linje, og bli tryggere som foreldre, kan være sårt og krevende. Spesielt fordi den eneste veien begynner med å se på seg selv. 

Men dersom du har et barn med en diagnose som ADHD og autisme så er dette en samtale og en diskusjon du og din partner må ta.

Barnet er avhengig av å få veiledning på atferd og følelser

For deres egen del, ja, men SPESIELT for barnets del. Barnet er helt avhengig av å få veiledning på atferd og følelser, slik at de lærer seg å regulere dem.

Da er det ekstremt viktig at dere heller tar praten nå, og husker hvem som er den viktigste. Nemlig barnet. Dere må være de voksne i situasjonen som finner en løsning som vil fungere for dere, alle sammen.

Du kan ikke gjøre om på fortiden og ta denne praten for mange dager, uker eller år siden. Men den nest beste tiden å ta praten på, er i dag. 

Det er viktig at dere begge husker at du kan ikke endre partneren din, du kan ikke endre barnet ditt – den eneste du kan endre er deg selv. 

I dette blir du tvunget til å være åpen og legge til side tanken om at «min måte å gjøre det på er riktig», og i stedet fokuserer på hva som er det beste for barnet i det lange løp.

5 tips til hva dere kan gjøre, dersom foreldrestilen er svært ulik

*Sett dere ned å bli enige om hvordan dere ønsker å gjøre ting. Ulike grenser er ikke bra for dere, og gjør det vanskelig for barn å bli trygge.

*Ta jobben det er å bli kjent med deg selv og dine følelser. Anerkjenn dem og jobb med å regulere deg selv når følelsene tar overhånd.

*Ta det beste fra begges verdener – barnet deres trenger både strukturen og å bli  møtt med forståelse. Det kan dere få til uten å bli for ettergivende eller for strenge.

* Snakk med noen som kan veilede og coache dere enten individuelt eller som par. Fortrinnsvis før problemer oppstår. Det er mye lettere å justere kursen i et forhold enn å reparere et samliv som er ødelagt.

* Bli medlem i foreldreportalen, lær av og med andre i samme situasjon, og lær hvordan du regulerer barnets atferd og følelser, samt styrker din og barnets relasjon. 

Gevinsten for å ha emosjonsfokuserte foreldre er

  • Barnet holder seg lettere rolig under stress og maser mindre fordi de får respons på følelsene sine
  • Færre konflikter og bedre relasjon mellom foreldre og barn
  • Barnet er trygg på hvor grensene går, noe som fører til bedre oppførsel
  • Styrker det følelsesmessige båndet, der barnet er trygge på foreldrene og ser på dem som fortrolige og allierte. 
  • Flinkere til å jobbe seg tilbake etter vanskelige opplevelser

Barnet får med seg en emosjonell intelligens som gjør dem godt rustet til risikoene og utfordringene de har i vente. Barnet får høy selvtillit og selvfølelse, de lærer raskt og kommer godt overens med andre.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin