fbpx

5 tips før skolens annerledesdager

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Det er juni og datteren min sitt stress når nye høyder. Igjen. 

Det er tre ganger i året som vi vet at det kommer: Juni, august og desember. Skolens annerledesmåneder.

Barn med ADHD, tourettes og autisme trenger struktur og forutsigbarhet. Også i juni. Det virker som om det kommer som en overraskelse på flere hvert år…..

Vi har jo blitt godt vant med uforutsigbarhet de siste 15 månedene, men akkurat når vi har kommet tilbake til “gult nivå” og en viss grad av normal forutsigbarhet, ja da kommer juni og skaper rot igjen!

Akkurat nå kjenner jeg at jeg HATER, virkelig HATER de to siste ukene før skolens sommerferie. Det er BARE annerledesdager! Hver eneste dag! Og hvis det er en dag som er vanlig, blir den også annerledes fordi den er omringet av annerledesdagene.

Du som leser reagerer nå på en av to måter. “Yes, hun forteller det akkurat sånn som jeg har det!” eller “Det er da så flott med de dagene nå i juni hvor ungene får lekt og kost seg! Er det en mamma som skal klage over det også nå da!” Joda, jeg ser den.

Det er bare det at det er ikke alle barn som liker annerledesdager. Noen blir urolige over at vi “bare skal kose oss”. For hva i alle dager betyr det å kose seg? Annerledesdager gjør at ikke-fleksible barn ikke bare LITT urolig. Annerledesdager gjør at de blir sinte eller virkelig fortvilet. Store utbrudd. De eksploderer i et hav av vanskelige følelser. Annerledesdager gjør at de ikke sover. 

Og i de familiene så er det unntakstilstand i juni, august og desember. Tre månedene med bare annerledesdager dag etter dag, uke etter uke!

En typisk samtale med læreren….

Som forelder har du kanskje som meg, prøvd å snakke med læreren. Forhørt seg om hva som skal skje på den turen til stranda. Samtalen vil kanskje være litt som dette:

Mor: “For å forberede Mia trenger vi litt mer informasjon om den turen til stranda i morgen

Lærer: “Ja men, det har vi jo snakket om. Jeg har sagt hva vi skal gjøre flere ganger!”

Mor: “Vi vet jo at Mia har vanskeligheter med å ta imot beskjeder som skjer i plenum, så det er ikke sikkert at hun har fått med seg det”.

Lærer: “Ja, men jeg spurte Mia om hun hørte hva jeg sa, og hun sa ja!”.

Mor (nå lettere oppgitt – dette svaret har hun hørt før, men det fører ikke noe med seg å gå mer inn på det nå): “Men hun er i alle fall usikker på hva som skjer. Hva skal dere gjøre?

Lærer: “Vi skal bare være på stranda og grille og kose oss! Også tar jeg med noen spill. Det blir SÅ koselig!”.

Når du senere gir beskjed til barnet ditt, får du kanskje følgende svar: “Ja, så vi skal spise pølser og spille i 5 TIMER da?!”. Og kveldens frustrasjon er et faktum.​

Effektive tips for å redusere barnets stress før og etter ferien

Det er mange barn, også nevro-typiske barn, som trenger struktur og forutsigbarhet for å slappe av. Og det er ikke alltid lett hverken for lærere eller foreldre å skjønne seg på disse barna og vite hvordan vi kan tilrettelegge for de best mulig. 

Jeg vil derfor dele fire tips, som er så effektive at de kan føre til en ROLIG juni måned!

1. Møt barnet med forståelse

Med det så mener jeg at du skal prøve å forstå ut ifra barnets øyne. Jeg har en grunnleggende holdning. Og det er at disse barna gjør så godt de kan! De VELGER ikke å få et frustrasjonsutbrudd, like lite som en som sitter i rullestol har valgt å ikke kunne gå!

Grunnen til at barnet får frustrasjonsutbrudd, som kan enten arte seg som et eksplosivt sinne, eller mer som en tungsinnethet/depresjon, er fordi h*n har altfor mye stress i kroppen. Så skjer en tilsynelatende liten ting, som får det hele til å velte. Nevro-diverse barn har et grunnstress som vi andre ikke har. De våkner hver morgen med stress i kroppen. De tar inn så mange sanseinntrykk som ikke vi engang registrerer. Tenk hvis du står på 10 meteren, og noen sier til deg: “Du MÅ hoppe. Med en gang!”. Sånn føler disse barna det HVER dag. HELE tiden!

Når du SER barnet ditt og møter med forståelse for hvordan h*n har det, så vil det oppleves svært stressreduserende for barnet.

2. Forutsigbarhet med tydelige struktur

Forutsigbarhet kan gjøre noe som i utgangspunktet er kjempe vanskelig, til en koselig opplevelse. 

På grunn av det store grunnstresset som disse barna opplever, så vil beskjed om at vi “bare skal en tur på stranda å kose oss”, skape et unødvendig stress, fordi barnet ikke aner hva som skal skje. Har du kanskje også lagt maten i feil matboks på morgenen, eller lagt frem feil bukse, så er det så lite som skal til før det blir for mye. De voldsomme følelsene som kommer, står derfor ikke i forhold til situasjonen.

Derfor må vi som foreldre, tenke stressreduksjon hele tiden. Hver dag. Forutsigbarhet, struktur, rutiner. Be skolen om å få skriftlig beskjed på forhånd om hva som skal skje og hva de skal ha med seg. På veggen, et sted det er lett å se, er det lurt med en ukeplan. Der skriver du opp hva som skal skje på skolen og hjemme hver dag. Skriv også opp hva resten av familien skal, så er det helt oversiktlig. Og minner på det.

Gjør det som en vane å svare barnet på disse spørsmålene: 

  • Hva skal skje?
  • Hvor skal jeg være?
  • Hvem skal jeg være sammen med
  • Hvorfor skal jeg gjøre det? 
  • Hvordan skal jeg gjøre det?

Kan du gi svar på alle spørreordene, vil det senke stresset betraktelig og du kan forhindre en stor meltdown.

3. Samtale med lærer/assistent

Hvis det er frustrasjoner, og du har telefonsamtale som den jeg hadde over, så be om et kort møte med assistent eller lærer. Det beste er jo selvfølgelig å ha et fysisk møte, er ikke det mulig, så ta en prat på telefon.

Jeg gjorde det en morgen som var helt håpløs (da skulle de på noe så ullent som på “sykkeltur deler av dagen”). Jeg ringte på morgenen og sa at nå er det ikke greit her, det er store frustrasjoner, og jeg tror det er godt for oss begge å få sjekket ut hva det er. 

Jeg fortalte rolig og detaljert hva som er viktig for henne å vite for å få oversikt over situasjonen (de fem spørreordene), hvordan beskjeden bør gis (ansikt til ansikt) og at repetisjon er viktig. Denne samtalen skjedde på fredag. Assistenten tok meg på alvor og snakket med datteren min om neste uke senere den dagen. Jeg tuller ikke, søndag kveld var hun helt rolig, hun sovnet til og med (kryss i taket!) og mandag og tirsdag gikk uten nevneverdige problemer.

5 tips før skolens annerledesdager

4. Gjør alt klart dagen i forveien

Dette er vel noe som er greit til hver eneste skoledag, men spesielt viktig på annerledesdager, hvor de ikke har så mye å gå på. Det er jo også litt andre ting som skal være i sekken. Hva trenger jeg egentlig å ha med på stranda? Må jeg ha med ketchup eller tar læreren med det? Og klær. Badetøy ja, men tenk hvis det blir kaldt? Hvor mange pølser er det greit å ta med? Er det greit med kjeks, i så tilfelle hvor mye? Det er lite hyggelig å starte dagen med en kjeksdiskusjon (lurer på hvor mange ganger vi har hatt det….)

5. Begynn forberedelsene i god tid

“Dryppemetoden” er veldig effektiv for nevro-diverse barn. Det betyr rett og slett at du drypper informasjon. Begynn tidlig, og ikke gi alt med en gang. Porsjoner informasjonen utover. Da blir det ikke for mye (husk at de ikke filtrerer sanseinntrykk som oss, og de har gjerne kort oppmerksomhetsspenn). Dette er viktig informasjon til skolen også. Det er så lett for at vi ikke forteller om ting som skal skje før dagen før, og selv om det er en morsom aktivitet, faller det ned som en bombe!

Be derfor skolen om informasjon om utflukter og aktiviteter i god tid i forveien, slik at dere kan snakke om det hjemme og på skolen i god tid.

Bruk disse 5 tipsene, og jeg er ganske sikker på at dere vil få en langt roligere junimåned. Og husk; dette gjelder også for å forberede et nytt skoleår i august. Begynn forberedelsene tidlig. Spesielt om det er overgang til ny skole, ny lærer eller nytt klasserom.

Lykke til!

Og du, du har enda mulighet til å prøve ut Foreldreportalen for en 10èr!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin