fbpx

Hvordan hjelpe evnerike elever med ADHD som sliter på skolen

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Mange elever med ADHD og andre utviklingsforstyrrelser, er evnerike. Det vil si at de er faglig flinke og det er ikke noe galt  med de intellektuelle evnene deres. 

Likevel sliter de på skolen. For de voksne rundt eleven kan synes som at det er atferden som er problemet. De gjør ikke det de skal, det er kaos og rot i tingene og de starter ikke på oppgaven. De konsentrerer seg om alt mulig annet enn det de skal. De vandrer rundt i klasserommet og forstyrrer andre elever, og det er ofte bråk rundt dem. Eller så sitter de dagdrømmende å stirrer ut av vinduet.

Kan han ikke bare ta seg sammen?

De ER jo flinke, hvorfor kan de bare “ta seg sammen” å gjøre bruk av disse evnene?

Men som vi skal se i denne artikkelen er det ikke atferden som er problemet. Noe som gjør at det ikke bare er å «ta seg sammen». 

Dette er en vanlig utfordring for mange barn og unge med ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Og det faktum at det faglige i seg selv ikke er utfordringen, gjør at mange av disse barna ikke får den hjelpen de trenger på skolen.

Det er ikke nok å være evnerik

Men hvorfor strever de slik på skolen når du har evnene? 

For å lykkes på skolen er tyve prosent avhengig av at du er faglig flink. De resterende åtti prosentene kommer an på de eksekutive funksjonene dine. De eksekutive funksjonene er av vesentlig betydning for vår daglige fungering og er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp. I Wikipedia kan vi lese at eksekutive funksjoner er: Hjerneprosesser som er ansvarlige for planlegging, kognitiv fleksibilitet, abstrakt tenkning, regelutforming, igangsetting av nødvendige tiltak og hemme upassende handlinger, samt å velge relevant sensorisk informasjon”. 

Som i et orkester fungerer de eksekutive funksjonene som dirigenten for de kognitive ferdighetene (Stubberud). De eksekutive funksjonene styrer tankene, handlingene og følelsene våre. Det er derfor ikke viljestyrt at barnet ikke sitter rolig. Eller følger beskjeder, fikler, er impulsiv, hyperaktivt eller blir sint for noe som kan virke som en ubetydelig ting. Det er en eksekutiv dysfunksjon.

Frontallappen, med de eksekutive funksjonene, er den delen av hjernen som er sist utviklet. Hos nevrotypiske personer er frontallappen ferdig utviklet når vi er i midten av 20-års alderen (PS. det betyr at du antakelig overvurderer nevrotypiske barn også). For personer med ADHD senere i tredve årene. Og akkurat i utvikling av frontallappen har forskning vist at barn med ADHD ligger tre til fem år bak jevnaldrende barn.e

- Det hjelper lite å være faglig sterk om du ikke klarer å regulere deg selv.

Cecilie Jahreie

ADHD er ikke et atferdsproblem – det er et nervesystem som fungerer annerledes

Selv om ADHD har vært anerkjent som en diagnose i over hundre år, har det først og fremst vært sett på som et atferdsproblem. Ser vi på hva personer med ADHD har utfordringer med, er det gjerne ikke først og fremst atferd. Men de har utfordringer med å fokusere oppmerksomheten, organisering, opprettholde energinivå og arbeidsminne. 

I stedet for å forstå ADHD som atferdsproblem, er det først og fremst nevrologiske problemer med å planlegge og forutse fremtidige konsekvenser og å styre oppmerksomhet (fokus) der det trengs. Det betyr ikke at det er en skade på hjernen, i stedet er det et nervesystem som fungerer annerledes. Sagt på en annen måte, en hjerne med sine egne sett av regler.

Evnerike elever med ADHD kan ikke noe for atferden sin

Elever som er evnerike, men likevel sliter på skolen, kan ikke noe for atferden sin. Det er ikke dermed sagt at det er greit å «skylde på diagnosen», men det betyr at det ikke bare er å “ta seg sammen”. Det er faktisk ikke mulig.

Kunnskap om ADHD-hjernen gjør det derfor enklere å hjelpe barna. Det forklarer årsaken til at konsekvenser ikke har noe i oppdragelsen av barn med ADHD å gjøre. Hvordan kan du få en straff eller konsekvens for noe du ikke kan noe for? 

Kjernen til å forstå dette, ligger i å forstå de kognitive funksjonene som er annerledes hos et barn med ADHD, enn et nevrotypisk barn. De eksekutive, kognitive funksjonene:

6 utfordrende områder for evnerike elever med ADHD som sliter på skolen

Eksekutive funksjoner er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som er nødvendig for en god fungering i hverdagen. 

Dr. Thomas Brown som har spesialisert seg på utredning og behandling av ADHD og relaterte utfordringer, deler eksekutive funksjoner inn i seks områder. Å kartlegge hvilke av disse områdene det aktuelle barnet har sine sterke og svake sider, er helt avgjørende for å kunne hjelpe faglig flinke barn som sliter på skolen. 

En slik kartlegger er tilgjengelig for medlemmene i Foreldreportalen.  

1. Styre aktivitet

Den første funksjonen som gjerne er spesielt krevende for personer med ADHD er å aktivere seg selv. Det er knyttet til det å kunne planlegge, organisere og prioritere. En vanlig utfordring er det å kunne klare å starte en oppgave. Her ligger også utfordringer med å håndtere tid.

2. Styre oppmerksomhet

Den andre sentrale eksekutive funksjonen er å styre oppmerksomhet. Vi tenker gjerne at personer med ADHD har så dårlig oppmerksomhet de klarer ikke å konsentrere seg. Det er egentlig ikke riktig. Utfordringen er vansker med å skifte oppmerksomhet. Enten så er de ikke interessert i det hele tatt og da er det null oppmerksomhet. Og om det er noe de er kjempeinteressert i, er det fullt fokus. Noe som gjør at det kan være vanskelig å få de ut av det de holder på med. Utfordringer her viser seg også i å håndtere overganger.

3. Styre innsats

Den tredje er evnen til å kunne styre innsatsen sin og opprettholde energi over tid. Enten så er energien veldig høy, men det betyr ikke nødvendigvis å være hyperaktiv. Det er mer en indre energi. 

Motsatsen er at energinivået er lavt. Du får ikke barnet i gang. Utfordringen er jo gjerne at vi tenker på det som latskap. Men det er rett og slett en utfordring i hjernen som overstyrer. Vansker her viser seg også i lav behandlingshastighet (prosessering) og at det er krevende å ta beslutninger.

4. Styre handlinger

Det er å styre handlinger er jo gjerne det vi tenker på med ADHD. Det hyperaktive barnet som henger i taklampa og som aldri klarer å være stille. 

Utfordringer på dette området viser seg imidlertid på mange andre områder enn hyperaktivitet og impulsivitet. Barn og unge som har utfordringer på dette området har vanligvis vansker med koordinering og håndskrift. Om de ikke er hyperaktive er de kanskje urolige og rastløse og fikler mye.

evnerike elever

5. Styre informasjon

Det femte området er å styre informasjonen. Dette går på hukommelse. En vanlig utfordring for personer med ADHD er arbeidsminne. Utfordringer kommer gjerne til uttrykk ved glemsomhet, vansker med å organisere ideer, matteutfordringer og problemer med å skrive stil.

6. Styre følelser

Det sjette og siste området er å styre følelser, noe som er en veldig vanlig utfordring. Enten så er de veldige glade. Eller så er det det motsatte med at de blir så sinte også er det verdens undergang. Og så klarer de ikke å styre dette sinnet. Dette er jo knyttet til det å kunne klare å styre impulsene sine og dette her er nokså vanlig del av utfordringen.

Hvordan kan vi hjelpe evnerike elever med ADHD og andre utviklingsforstyrrelser?

Først når vi forstår at straff og konsekvenser ikke fungerer for disse barna, og hvorfor det ikke fungerer, kan vi tilrettelegge for et godt og spennende læringsmiljø.

For å effektivt kunne hjelpe må det tilrettelegges etter deres nivå og utfordringer, ved å spille på det enkelte barns styrker. Barnet vil trenge hjelp til å regulere tankene, handlingene og følelsene sine. Og dersom det ikke skjer, vil de ikke klare å ta i bruk de faglige evnene de faktisk har.

Vær nysgjerrig

Barnet kommuniserer gjennom atferden. Vær nysgjerrig. Hva er det som barnet prøver å fortelle deg? Barnet har ikke ordene for å fortelle at «jeg blir så forstyrret av det som skjer utenfor vinduet, så det er så vanskelig  for meg å konsentrere meg», derfor kommer det til uttrykk i atferden i stedet. 

Vi må derfor bruke kunnskapen vi har om ADHD-hjernen og være nysgjerrig og finne ut hva er det dette egentlig handler om. Sett ord på det du ser og hører, slik at barnet føler seg forstått og anerkjent.

Realistiske forventninger

Som tidligere nevnt, ligger personer med ADHD gjerne 3-5 år etter på de eksekutive funksjonene. Det er vår oppgave å finne ut av HVA er det som er krevende? Hva stresser? Og deretter legge til rette på en måte som er god for barnet. 

Vi må derfor møte dem der de er. Akseptere og respektere det de sliter med. På samme måte hvis et barn var blind, så hadde vi gitt barnet en bok med blindeskrift eller lydbok, og ikke en vanlig skriftbok. 

Hvis vi har for høye forventninger, blir det for vanskelig for dem å gjøre det vi ber dem om og de vil aldri lykkes. 

Har du en evnerik elev som sliter med konsentrasjon, vil første steg være å finne ut hvor lenge eleven klarer å konsentrere seg. (dette vil variere etter tidspunkt på dagen og fag/oppgaver). Steg 2 vil være å la eleven jobbe litt kortere enn han klarer å konsentrere seg (slik at aktiviteten avsluttes før han er ukonsentrert). Om en elev for eksempel klarer å konsentrere seg i 15 minutter om en oppgave, så lar du eleven ta en pause etter 12 minutter.

Mestring

Ikke bare vil eleven sannsynligvis være konsentrert lenger, men eleven vil også oppleve mestring. Det jeg ser ofte skjer på skoler, er at eleven selv skal si i fra når han er sliten. Da er det imidlertid allerede for sent. Eleven vil antakelig være såpass sliten at det er vanskelig å komme i gang igjen selv etter en pause. Og eleven vil hele tiden oppleve å ikke lykkes. 

Vi må sette stegene ut i fra hvor barnet faktisk er og ikke hvor vi ønsker at barnet skal være! 

Det betyr ikke at vi ikke skal ha forventninger til barna våre, vi skal ikke la de få lov å gjøre hva de vil. Vi skal ikke gi de super enkle oppgaver. Barn med ADHD trenger tydeligere grenser og mer støtte og veiledning enn andre barn. Så derfor, er det snakk om å møte de der de er, på det de klarer og støtte og hjelpe videre derifra.

Motivasjon

En av de aller viktigste verktøyene vi har for å hjelpe evnerike elever med ADHD, er å spille på lag med det som motiverer dem. Utfordringen er at ADHD-hjernen blir ikke motivert på samme måte som nevro-typiske barn. 

Mens nevro-typiske personer har en «bare få det gjort-knapp»,  så har ikke personer med ADHD denne knappen. Uansett så faglig sterke de er. Andre vil gjerne gjøre en aktivitet selvom de synes det er kjedelig, fordi de motiveres av å «få det gjort». ADHD-hjernen kan ikke gjøre noe hvis den ikke er genuint interessert. Det blir altså kjempevanskelig for barnet å få ting unna hvis han eller hun ikke er motivert/interessert.

Det er derfor viktig at voksne rundt barn med nevroutviklingsforstyrrelser bruker tid på å forstå hvordan hjernen deresfungerer.

Den motiveres nemlig ikke av å sjekke noe av en liste, de motiveres ikke av belønning om den ikke er umiddelbar. På grunn av de kognitive utfordringene, motiveres de heller ikke av at det er bra for dem. Utfordringene med tid gjør at utsagn av typen « du vil trenge dette når du blir eldre». Eller «dette vil hjelpe deg senere» sjelden gir mening.

- Når målet for oppgaven eller strukturen er klar og tydelig og forventningene er realistiske, kan bruk av motivator forbedre atferden hos barn med ADHD.

Cecilie Jahreie

ting som motiverer evnerike elever med ADHD:

  • Nyhetens interesse: at noe enda er nytt og spennende 
  • Konkurranse: For eksempel «hvem kan kle på seg først» eller «den som kommer først til bilen får velge radiokanal»
  • Lek, humor, kreativitet: Det hjelper ofte å snu en fastlåst situasjon ved bruk av humor, kiling osv. 
  • Interesse: Noe de er interessert i. Vær kreativ, hvordan kan du klare å knytte deres interessefelt sammen med det du lærer bort. 
  • Dårlig tid: Adrenalinkick. Dette er grunnen til at de ofte gjør lekser eller øver til prøver kvelden i forveien. Når de får dårlig tid settes det i gang en kjemisk reaksjon i hjernen som gjerne er mer motiverende for personer med ADHD enn andre.

Hva motiverer til å gjennomføre en handling?

Daniel Pink skriver i boken sin «Drive» at det er tre sentrale elementer som motivereross: 

  • Selvledelse: Ønsket om å være selvstendig og ha kontroll over egne handlinger
  • Mestring: Ønsket om å oppleve fremgang og forbedring
  • Hensikt: Ønsket om å føle at vi gjør et bidrag ti noe som er større enn oss sel og at det vi gjør har betydning. 

Derfor er det så viktig å støtte den faglig flinke eleven slik at han eller hun kan utvikle sine interesser og talenter. Det vil få store ringvirkninger og kan bidra så mye til utviklingen, både for barnets selvstendighet og selvfølelse. 

Gi barnet mulighet til å lære om seg selv og hvordan de lærer best, og vær bevisst på å møte barnet på en slik måte at han eller hun utvikler evnen til å regulere seg tankene, handligene og følelsene sine. Du vil da ikke bare få en elev som klarer å gjøre bruk av evnene sine på skolen, men som føler mestring og en følelse av egenverdi og stolthet. 

Oppsummering

Barn og unge med ADHD og andre utviklingsforstyrrelser er gjerne evnerike, men de sliter likevel på skolen på grunn av eksekutive dysfunksjoner i frontallappen. Det er derfor viktig at disse elevene får hjelp i egenledelse for å få en best mulig fungering på skolen og i hverdagen ellers. ADHD er ikke et atferdsproblem – det er et nervesystem som fungerer annerledes. 

Det er mange måter å hjelpe faglig flinke barn som sliter i skolen på. I denne artikkelen tar jeg opp tre måter. 

Det er viktig å ha en åpent og nysgjerrig holdning, der den voksne spør seg selv hva er det barnet kommuniserer med denne atferden? 

Deretter er det viktig å ha realistiske forventninger til barnet. Dette senker stressnivået, og gjør at barnet opplever mestring. 

Sist men ikke minst er det viktig å finne ut hva som motiverer det enkelte barn. Realiteten er at hvis et barn med eksekutive utfordringer ikke har en genuin interesse og motivasjon for å gjøre en aktivitet så er det nærmest nytteløst å få det gjort. 

Det er derfor viktig at foreldre og andre voksne rundt barn med ADHD hjelper de til å forstå og utnytte sine motivatorer. Samt støtter og veileder de til egenledelse og regulering av tanker, handlinger og følelser. I motsetning til konsekvenser og belønningssystemer, vil dette føre til økt grad av selvstendighet og mestringsfølelse.

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn